Heilt sidan eg var smågut, har eg hatt interesse for bilar og mekanikk. Og etter at eg hadde ordna meg til ein verkstad på garden der eg vaks opp, laga eg ein bil då eg var 13-14 år gamal. Eg sveisa ramma sjølv, og tok delar frå ymse køyretøy og mykje anna rart. Forstillinga og motoren vart henta frå ein Opel, og så laga eg eit lite lasteplan og skjermar av trevirke. Bilen vart mest brukt på garden, men eg køyrde han også til og frå stølen. Restane av bilen kan du sjå bak meg, men han har stått ute dei siste 20 åra, og ber sterkt preg av det.
Eg fann tidleg ut at det var mekanikar eg skulle bli, og etter at eg hadde gått maskin/mek. og landmek., tok eg fagprøve som bilmekanikar. No er eg næraste nabo til garden eg vaks opp på, og har hatt verkstad her sidan 1997. Eg tek imot alle slags køyretøy til reparasjon, men eg reparerer òg andre ting. Ein gong fekk eg endatil inn eit heimebrentapparat som eg sette i stand att!
Det er mykje å gjere, og eg skulle nesten ynskje at døgnet hadde hatt fleire timar, for eg har mange prosjekt eg har lyst til å bli ferdig med. Ved sida av at eg har fleire bilar eg gjerne skulle restaurert, mellom anna ein A-Ford og to T-fordar, har eg eit småbruk med om lag 60 søyer. Eg har òg ei sag der eg sagar stokkar til lafting, men til no har eg dessverre ikkje hatt tid til å drive noko særleg med det.
Utpå seinsumaren får eg inn ein lærling, og til vinteren vonar eg det kan bli litt roligare, så kanskje eg får litt betre tid til prosjekta mine etter kvart? No ja, det seier eg forresten kvart år, så eg får ta det som det kjem!
(Tekst og foto: Arne Martin Bøe)