Kvar sumar i ungdomsåra reiste eg opp til garden som onkelen og tanta mi eigde, for å hjelpe til. Draumen var å ta over drifta, og i 2009 vart draumen verkeleg. I mellomtida gjekk eg mellom anna kunsthandverksskulen, eg tok ein bachelor i landbruksteknikk, og ein master i reiseliv og landbruk. Garden har vore i familien i fem generasjonar, og har autentiske bygg frå fleire hundreår som vi vøler på. Her var mjølkekyr, men vi har no starta med dølafe – som er kritisk utryddingstruga – og driv med kjøtproduksjon. Utanom garden jobbar eg i Ungt Entreprenørskap (UE), og driv med eigne prosjekt. Mellom anna lagar vi talglys av ekte talg som vi sel til besøkjande og i utvalde butikkar. Vi har også hatt quizkveldar og gardskafé, og har arrangert guida turar til Breieleiren. Når det gjeld jobben i UE, går den ut på å reise rundt på grunn- og vidaregåande skular, for å inspirere unge til å tenkje nytt, og skape verdiar. Målet er å gjere det attraktivt for dei unge å busetje seg i Valdres etter enda skulegang. Eg er også med i prosjektgruppa for makerspace, der elevane får lære koding, som er ein essensiell kunnskap for dei som veks opp i dag. For meg er bygningsvern, og det å skjøtte kulturarven, ressursane og miljøet, viktig. Ved å ta vare på bygningane blir det ikkje berre meir interessant å ta over garden, det blir også høve for fleire til å oppleve korleis det var. Derfor ynskjer vi å formidle kunnskap om gamle dagar, og sjå kva vi kan lære av dette i dag. Elles er eg glad i å vere ute, og kosar meg skikkeleg når eg kan spenne på meg skia rett utanfor døra, og legge i veg. Mannen min, dei to sønene, og yngstejenta vår på eitt år – som eg dreg i pulk – er med, og inne i skogen tenner vi bål, grillar pølser og drikk solbærtoddy. Betre kan ein ikkje ha det! (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)