Tag

Bade

Liv Vingdal, Gosen/Volbu, fødd 1959

Eg vaks opp på ein gard på vestsida av Volbufjorden, der vi hadde mjølkekyr. Vi hadde støl på Sørre Trollåsen, og det å få kome hit var årets høgdepunkt. Her var vi heile sumaren, og vi ungane hjelpte til på ulikt vis, men hadde mange fristunder der vi mellom anna sykla inn til Etne for å bade og kose oss. Som småjente dreiv eg med langrenn og handball, byrja seinare med fotball og volleyball, og spelte mellom anna for Valdres volleyballklubb i 2.-divisjon. Som mosjonist spelte eg volleyball til eg var 40 år, og eg er framleis ofte ute på ski. Denne idrettsgleda førte til at eg tok ei fire år lang utdanning innan idrett. Deretter jobba eg som idrettslærar på det som då heitte Fagernes vidaregåande skule, og treivst veldig godt med å få jobbe med ungdom og idrett. Men etter 22 år som idrettslærar fekk eg lyst på nye utfordringar, og byrja som dagleg leiar på Friskgården Tyin, før eg vart leiar for folkehelse, frisklivs- og frivilligsentralen i Øystre Slidre kommune for ni år sidan. Dette er ein jobb eg verkeleg brenn for, for eg ser at det å få med menneske på trim og trivselstiltak, er med på å gje dei eit meiningsfylt liv. Vi utgjer også ei motvekt til all skjermbruken som no florerer, med vårt fokus på å dyrke det sosiale og få til møteplassar der vi kan treffast og ha det kjekt. Ei av mine store interesser er å gå i fjellet, og det er nok alle dei fine sumardagane eg fekk oppleve på stølen, som førte til at eg vart så glad i fjellet. No nyleg var eg på ein flott tur i Himalaya, der eg var oppe på 5000 meter. Det var spennande å få oppleve dei flotte fjella, men også Katmandu, med sitt yrande folkeliv, og alle dei eksotiske og framande duftene. Så eg drøymer om at eg ein gong kanskje kan kome tilbake, eller at eg kan få oppleve nye og spennande turmål i andre land. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

Per Valland, Hølera/Bjørgo, fødd 1950

Frå eg var 12 år gjekk eg med morgonavisa på Paradis i Bergen, og når kong Olav var på Gamlehaugen, var eg også innom der. Eg fekk helse på han nokre gonger, og det var bestandig spennande! Eg vaks opp nær sjøen, og syntest det var stor stas å vere med mor og far i båt. Vi fiska, bada og gjekk i land på holmar og skjer, og kosa oss med maten som mor hadde med. Eg var også ofte i Fana roklubb, der tre av onklane mine var medlemar. To av dei, Carl Henrik og Sigurd Monssen, tok bronse i åtter under OL i London i 1948, så det var stor stas å vere i lag med dei! Som ung vart eg med i Raudekrossen, og har 50 år seinare gått dei fleste gradane. Eg har hatt samarbeidspartnarar frå heile verda, og har teke del i utviklingsprosjekt og internasjonale kontaktleirar. Det har vorte sterke møte med menneske i vanskelege livssituasjonar, men også møte med ressurspersonar i organisasjonen, samt politikarar og andre samfunnstoppar. Eg kom til Merket i 1982, fyrst som nestleiar og seinare som leiar i 19 år. Men dei siste seks–sju åra har eg vore verksemdsleiar for innvandringstenesta i Sør-Aurdal. Og eg må seie eg blir lei meg når eg ser kor lett vi set framande i bås, for når vi fyrst blir kjent, er vi ikkje så fordømande. Elles har eg klimpra på gitar sidan eg var 11–12 år, og spelte med ein del kjende musikarar i Bergen på 1970-talet, mellom andre Ove Thue. No spelar eg mest for funksjonshemja – oftast på Merket – og det er eit fint publikum å spele for! Eg likar også å jobbe med tre, og synest det er artig å vøle på gamle hus, og drive med treskjering. Heime har eg bygd ei smie, og har også planar om å setje opp eit lite vikinghus. For eg har særleg stor interesse for gamalt handverk, og har dei ti siste åra vore på vikingmuseet på Borg og undervist i gamalt handverk og byggeskikk. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

Katrine Celius, Førsøddin, Leira, fødd 1988

Dei kjæraste barndomsminna eg har, er frå stølen til mommo på Jutulen, innanfor Kruk. Det var mykje born på hyttene rundt, og vi var ute å leikte eller bada i elva, og var nesten ikkje inne anna enn når vi åt og sov. Eg vart ofte både blaut og kald, men det gjorde ingenting, for eg var heilt utan sorger, og livet var fantastisk. No har eg sjølv to born, Helmer på fire år, og Marlon på 16 månader. Det er viktig for meg at dei også skal få gode barndomsminne, med fri leik og små eventyr. Eg har bestandig vore glad i å teikne og måle, og etter vidaregåande tok interessa mi for kunst seg opp. Eg byrja å gå på utstillingar og andre stader der eg kunne sjå kunst, og fann at dette var ei verd eg treivst veldig godt i. Derfor tok eg ei tverrfagleg utdanning i kunst i Kragerø, samt eit semesterstudie i fotografi ved Bilder Nordic i Oslo. Til dagleg jobbar eg for Kreativ Strek på Fagernes, og kombinerer jobben med eigne prosjekt innan teikning, foto og måling. Sjølv om dette er ulike kunstformer, gjev eg dei eit uttrykk som er inspirert av det same; menneske, relasjonar og banda til kulturhistoria vår. På fritida elskar eg å vere aktiv, og trenar styrke, går på ski, joggar og spelar handball. Eg har utdanning i ernæring og helse frå Høyskolen Kristiania, for eg er oppteken av folkehelse gjennom aktivitet og god, næringsrik mat. For både sterk kropp og topp! Eg er også oppteken av at born og ungdom skal få gode oppvekstvilkår med tryggleik og omsorg, og at særleg ungdommen blir sett og anerkjend. Eg får inntrykk av at det blomstrar av flott ungdom i Valdres. Vi har dei finaste områda å vekse opp i, og om vi alle også tek vare på kvarandre, og unner kvarandre det beste, ja då får vi det verkeleg godt i den vakre dalen vår! (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

© 2019 Avisa Valdres

Utviklet av Ormstad MultimediaOpp ↑