Tag

Flytting

Ben Ormstad, Gosen/Volbu, fødd 1985

Dei fyrste 14 åra av livet budde eg på Oppsal i Oslo. Fordi eg var liten og rund vart eg mobba frå eg gjekk i andre klasse, og då det endeleg tok slutt etter fire–fem år og eg hadde fått mange vener, ville foreldra mine ut av byen. Det var eg ikkje veldig glad for! Vi flytte til Elverum. Eg måtte byrje på nytt og få nye vener, men vart mobba den fyrste tida – denne gongen fordi eg var ein «Oslo-soss». Heldigvis gjekk det fort over, og eg fekk mange gode vener etterkvart. Opplevingane mine frå oppveksten inspirerte meg til å skrive boka Petter fra Oslo då eg var 16, som kom ut i 2013. To år seinare vart Utskudd gjeven ut, som er ei spenningsbok for ungdom, og i fjor kom kriminalromanen Selvmordet ut. No i år kjem det ut ein bokserie i tre delar som har fått tittelen Biobrikken. Dette er ein dystopisk thriller som går føre seg i nær framtid, der makteliten har bestemt at alle skal ha biobrikker under huda. Den fyrste boka i serien er nyleg utkomen, dei to siste kjem i april og mai. Eg og dama mi hadde akkurat flytt til Valdres då Petter fra Oslo kom ut. Sjefredaktøren i avisa Valdres intervjua meg i samband med utgjevinga, og då det kom fram at eg ikkje hadde jobb, fekk eg tilbod om jobb i avisa – noko eg takka ja til. Etter tre og eit halvt lærerike år i avisa, byrja eg hjå Tala for to år sidan, som er eit av dei største marknadsføringsbyråa i Valdres. Av utdanning har eg ein bachelor i psykologi, og ei utdanning innan 3D speldesign. Når det gjeld speldesign har eg ein YouTube-kanal med vel 10 000 abonnentar, der eg legg ut videoar som mellom anna viser korleis ein kan lage spel. Videoane er sett meir enn ein million gonger. Dette med speldesign og skriving er berre hobbyar. Men eg har eit mål om å utgje fleire bøker kvart år, for draumen er å ein dag kunne leve av skrivinga. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

Tor-Evert Grøndal Johansen, Norda Berget, Ryfoss, fødd 1981

Heile livet har eg vore fylt av uro, og mykje av årsaka til det, kjem nok av at eg har flytt 25 gonger. Men då eg såg ein video om meditasjon, vart eg overtydd om at dette var vegen til eit betre liv. 26 år gamal pakka eg, og reiste åleine til India på ein åndeleg søken. Eg var borte i nær eit halvt år. Ei anna viktig hending i livet, var då eg las Markens grøde. Eg vart sterkt inspirert av hovudpersonen i romanen, Isak Sellanraa, som braut ny mark, og levde av det jorda gav. Slik ville eg òg leve! Difor byrja eg på jordbruksskule i Aurland, men etter skulen tok kjærleiken meg til Danmark, og livet som nybrottsmann vart sett på vent. Medan eg budde i Danmark lengta eg tilbake til den norske naturen, og fekk derfor i stand eit samarbeid med to klassekameratar frå jordbrukskulen. Eg flytte til Vang og byrja kafédrift oppunder Mugnetind, der eg selte kvikako og rømmegraut som eg laga sjølv. På dei to sesongane eg dreiv her, rakk eg å bli glad i så vel Vang som Valdres. Så då eg fekk tilbod om å kjøpe eit falleferdig bureisingsbruk av Vang kommune i november i fjor, slo eg til. Bruket ligg litt utanfor allfarveg, og NRK er her og filmar for serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det synest eg er litt artig! Planane for garden er ikkje spikra, men eg vil byggje ein laftehall, og håpar laftinga kan gje litt inntekt. Eg har gått lina for tradisjonshandverk på Hjerleid, og tek på meg ein del oppdrag innan faget her i Valdres. Eg har også lyst til å få brukt jordbruksutdanninga mi, og ynskjer å dyrke grønsaker etterkvart. Eg kjenner meg heime her på garden, og har etter mange år med kaos funne meir ro. Draumen er at eg endeleg skal slå røter, men då må eg stå imot trongen til å flytte, når det buttar imot. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

© 2025 Avisa Valdres

Utviklet av Ormstad MultimediaOpp ↑