Eg vaks opp på ein gard som éin av 11 sysken. Vi låg fleire på same rom, i eit hus som var gamalt, trongt og kaldt, men vi vart ein samansveisa gjeng som har vore der for kvarandre heile livet. Etter å ha jobba for Per Sælid eit par år i ungdomen, flytte eg til Gjøvik og tok tømrarutdanning. Så avtente eg fyrstegongstenesta, tok meisterbrev i tømrarfaget og flytte til Oslo. Her budde eg i 20 år, og dreiv sjølvstendig som snikkar frå 1968. Men då den eine broren min tipsa meg om ein gard som var til sals, slo eg til og flytte heim. På garden har eg sett opp tre timbrer: To stover og eit stabbur – og ein stor garasje der mellom anna det store vasshjulet utanfor Gjestegården på Fagernes vart laga. Og sidan eg synest at skifer er eit fantastisk materiale, har eg lagt skifertak på stovene, og no står stabburet for tur. Dei fyrste åra etter at vi kjøpte garden pendla eg til Oslo, medan eg rusta opp våningshuset på garden. Og etter at vi flytte heim dreiv eg litt som snikkar, og jobba også deltid som takstmann. Dessutan dreiv eg «BP» i Røn i seks år, og har dei siste 25 åra drive med produksjon av juletre. Eg var også med å starte Vestre Slidre Frp i si tid, og var mellom anna formann i Oppland Frp i to periodar. Elles er eg interessert i hagearbeid, eg likar å gå i skogen og plukke bær, og er ein ivrig fiskar. Dessutan likar vi å reise. Eg må nemne ein tur til USA der vi var innom eit par farmar. På den eine hadde dei 8 000 mjølkekyr, og på den andre var det ein million kyllingar, så det var ikkje akkurat småbrukarar som dreiv der! Men det er byggjeverksemda som har stått hjartet mitt nærast, og det likaste av alt, var då eg i 1976 teikna og bygde nytt hus på garden der eg vaks opp. For endeleg fekk dei gamle eit betre hus, og det å få sjå kor glade og takksame dei vart, er den beste løna eg kunne fått. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
Eg hadde ein veldig fin oppvekst på ein gard nørdst i Vestre Slidre, som foreldra mine kjøpte året før eg vart fødd. Som på garder flest måtte vi borna hjelpe til frå vi var små, noko som gav oss eit godt grunnlag å byggje vidare på seinare i livet. Eg vart også tidleg veldig glad i dyr, og det hende faktisk at eg sov saman med sauene! Far min hadde eit sterkt politisk engasjement, noko som også smitta over på meg. Ved sida av å ha hatt ein del verv i AP og i fagrørsla, var eg frå midten av 1990-talet politisk rådgjevar for Jørgen Kosmo og Grete Knudsen, og var også statssekretær fram til regjeringsskiftet. Etter ei særs interessant tid i Regjeringa, var eg næringssjef i Andøy kommune nokre år. Eg likte meg godt der oppe i Vesterålen, og sjølv om eg hadde ein veldig gjevande jobb, var det også krevjande. Til slutt gjekk det på helsa laus, og eg vart utbrend. Så eg flytte tilbake til min barndoms rike, der eg fekk påfyll av mykje god energi frå familie og vener. Og gode nettverk er viktig. Det fekk eg verkeleg erfare då sonen min, Ståle, døydde av kreft for eit par månader sidan. Far min gjekk bort berre eit par månader tidlegare, så det har vore, og er framleis, ei tøff tid for meg. Når det gjeld politikk, blir eg eitrande forbanna når born, unge og funksjonshemja ikkje får dei tenestene dei har krav på, og at vi, som eit av verdas rikaste land, ikkje har råd til å gje medisin som kan vere livgjevande og livsforlengjande til dei som er sjuke. Og ulven då, denne lystmordaren som er med på å øydeleggje ei heil næring, har ikkje livets rett, spør du meg! Elles er eg glad i å fotografere, særleg dyr, noko som er reine terapien for meg, og eg har dessutan ein hund eg er veldig glad i. Eg har også ein hage eg likar å stelle i, så no ser eg fram til at det skal bli vår! (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
Etter to år på elektro og vel to år som lærling, var det ikkje råd å få jobb som energimontør, så eg jobba som avløysar fram til eg vart kalla ut i militæret. Etter militæret jobba eg litt med monteringsarbeid utanfor distriktet, men eg treivst ikkje, og byrja som avløysar att. Men endeleg fekk eg eit vikariat hjå VOKKS i år 2000, og vart fast tilsett då vikariatet gjekk ut. Eg likar ikkje å ha mykje folk tett på, så eg flytte frå Bruflat for å få litt meir luft rundt meg, og kjøpte meg gard i 2010. Sidan eg hadde små born då, ville eg ikkje byrje med dyr med ein gong, så det var fyrst i 2017 det vart dyr på garden. Her er no fôringsdyr – nokre oksar og eit par kviger – og eg har planar om å kjøpe fire kviger til. Med jobb, gard og borna Ingvild på 11 år og tvillingane Amund og Magnus på ni, blir det ikkje til at eg sit mykje i ro. Gutane sparkar fotball og går på ski, og dottera mi driv med cheerleading på Leira. Ho skal forresten til NM i slutten av mars, og det gler ho seg sjølvsagt til! Dessutan køyrer vi alle slalåm, så det blir ein del bilkøyring til og frå. Vi har også vore med på landsskyttarstemnet nokre år, og eg og borna vart med som tilskodarar mest for det sosiale. For det er eit godt skyttarmiljø i Etnedal, og mange som tek turen til landsskyttarstemnet kvart år, og som ligg i same området på campingplassen. Etter kvart vart eg med og skaut sjølv, og fekk i fjor 239 poeng i klasse 1. Og det er vel ikkje så verst, sidan eg ikkje skyt anna enn når eg er på landsskyttarstemnet? Framover har eg mål om å få nokre fleire dyr, utvide fjøset og få i hevd att all jorda. Og sidan eg har hjelpsame foreldre i nærleiken, og det er eit godt naboskap i bygda der alle stiller opp for kvarandre, og eg heller ikkje kvir meg for å ta i eit tak sjølv, har eg god von om at planane blir realiserte. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
Her på garden har vi 30 mjølkekyr, og ca 60 dyr med smått og stort. Vi driv no å legg planar for bygging av nytt fjøs, med mjølkerobot og delvis automatisert fôring. Dette vil føre til ein meir fleksibel kvardag, både for oss og for sonen vår, som er interessert i å ta over drifta. Kostnaden vil bli på om lag åtte millionar kroner. For ti år sidan byrja vi planlegginga av ein isfabrikk i samarbeid med Gamlestølen, vi lånte pengar, og sette i gang under namnet Gardsis frå Valdres. Vi hadde tilgang til om lag 1200 oppskrifter, og hadde 12–13 av desse i sortimentet vårt. Men vi utvikla eit par eigne smakar også, mellom anna ein is med cognac og ein med kaffi, som vart veldig populære. Desse vart utvikla i samarbeid med høvesvis Braastad og kaffihuset Solberg & Hansen, der kaffi-isen fekk sylv under NM for lokalforedling av mjølkeprodukt. Isane slo godt an, men sidan issesongen er om sumaren – då det er mest å gjere på garden – og vi også hadde starta opp med å lage pultost, vart det for mykje å gjere. Derfor selte vi oss ut, og lét Gamlestølen ta over alt. Når det gjeld pultosten, følgjer vi same oppskrifta som både mor mi og bestemor mi har brukt i fleire titals år. I fjor selte vi vel 600 kg pultost, men etterspurnaden er stor, og vi har som mål å doble produksjonen i år. Elles har vi nokre tomter i Bakkebygda, rett før Gamlestølen, der vi byggjer prisgunstige ferdighytter for sal. Hyttesalet har finansiert investeringane i samband med oppstarten av pultostproduksjonen, og vil vere med å finansiere bygginga av nytt fjøs. Eg har også drive med skyting, og var med på så å seie alle landsskyttarstemna frå 1985 til 2011. Dette var stort sett det vi hadde av ferie kvart år. Men når sonen vår tek over garden, blir det vel ei rå med litt meir fri. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
Fram til eg var 18 dreiv eg med skiskyting, men eg var for dårleg til å skyte, så eg gjekk over til langrenn i staden for. Og då eg var ferdig på vidaregåande flytte eg til Lillehammer, der eg dei neste fem åra satsa på langrenn for fullt. Som beste resultat fekk eg 25. plass i NM for seniorar. Ved sida av langrennssatsinga var eg student. Det vart ein bachelor i idrettsfag, eit årsstudium i økonomi, og eitt år med praktisk pedagogisk utdanning. Deretter vart det eitt år med studiar innan spesialpedagogikk på idrettshøgskulen i Oslo, før eg vende nasen heim, og byrja som idrettslærar på Valdres vidaregåande skule. På skulen underviser eg i langrenn og skiskyting. Eg har med meg nokre nyttige erfaringar i tida frå eg sjølv var aktiv, som eg tenkjer elevane mine kan dra nytte av. For eg lærte mykje om meg sjølv då eg trente regelmessig 10–12 økter i veka. Både om det reint kroppslege og kva som må til av trening, og at ein må evne å hente ut det siste av krefter, men også at ein må vere strukturert og ha evne til planlegging. Dessutan var eg for ivrig, og trente litt feil og for mykje. Eg ville for mykje for fort. Og når ein sjølv har kjent dette på kroppen, er det lettare å sjå teikna hjå andre. Elles er eg oppvaksen på gard, og skal ta over drifta om ikkje så lenge. Eg driv også med jakt og fiske, og unnar meg ein tre veker lang utanlandstur kvar sumar. Då reiser eg gjerne til Frankrike, der eg mellom anna har vore og sett Tour de France eit par gonger, men USA er også veldig fint. Og sjølvsagt brenn eg for fysisk aktivitet. Eg ser at elevane trivst i aktivitet, og eg er sjølv ein ivrig mosjonist: Eg går mykje på ski, og spelar også fotball for FK Vang. Det er så rart med det; alt går så mykje lettare når ein kjem seg ein tur ut. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
Eg vaks opp på gard i Skjel i Dælsbygd´n, der det vart forventa at eg deltok i gardsarbeidet frå eg var lita. Men det var systera mi som hadde odel på garden, og då tida var mogen for å ta vidare utdanning, visste eg ikkje kva eg skulle velje. Det vart til at eg jobba eitt år, og då fekk eg eit innfall om at eg skulle bli lærar. Og slik vart det. Etter lærarskulen byrja eg på Vestre Slidre skule, der eg har jobba dei ti siste åra. No underviser eg ungdomstrinnet i matte, naturfag og norsk. Eg synest det er fantastisk å jobbe med så mykje flott ungdom, og er heldig som kan vere ein stor del av livet deira. Ingen dag er lik, og eg gler meg til å gå på jobb kvar dag. Eg har vore gift i ti år, og saman har vi to born på tre og åtte år. Mannen min tok over heimgarden sin, og driv med sau. Vi har støl på Johmssyndin, der det korkje er straum eller TV, men vi har radio og fantasien som underhaldning. Tidlegare var eg ein del av folkemusikkmiljøet, og spelte langeleik, song og dansa springar og lagdans. Dette er ei tid eg saknar litt, for her var så rause menneske, og alle var velkomne, gamal som ung. Men med familieliv, jobb og gardsarbeid, strekk ikkje tida til. No driv eg med klatring i Vang saman med dottera mi på åtte år. Dette har vi gjort i snart to år, og det er ei fin øving i koordinasjon og uthald, og gjev dessutan meistringskjensle. Eg har også ein 22 år gamal kaldblodshest. Det er reine terapien for meg, ikkje berre å ri, men også det fysiske arbeidet ved å moke i stallen, og kjenne den særeigne, gode lukta som er her. Under oppveksten lærte vi å vere tolerante, og ha ein aksept for alt og alle. Og eg håpar at eg kan gje borna våre om så berre ein brøkdel av dei verdiane eg fekk i min oppvekst, slik at dei kan bli godt rusta til å takle kvardagen. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
© 2023 — Avisa Valdres
Utviklet av Ormstad Multimedia — Opp ↑