Tag

Lokal kultur

Ingebjørg Hegge Bratrud, Aurdal, fødd 2000

Til hausten skal eg byrje på folkehøgskulen i Skogn i Trøndelag, etter at eg blir ferdig med sisteåret på studiespesialisering. På folkehøgskulen skal eg gå lina som heiter USA, film og friluftsliv, der vi i tillegg til teoretisk læring om desse emna, også skal på ulike ekskursjonar. Det heile blir avslutta med ein tur til USA på våren, der vi mellom anna skal til Grand Canyon, Las Vegas og fleire stader på vestkysten. Du kan tru eg gler meg! Eg har ikkje bestemt meg for kva veg eg skal gå vidare etter året i Skogn, for eg er ikkje så glad i å planleggje for mykje, men tenkjer at vegen blir til mens eg går. Undervegs vil eg uansett sjå litt av verda før eg slår meg til ro. Og sidan eg er stolt av å vere frå Valdres, og er sæl av familien min, skal det mykje til om eg ikkje endar opp her. Det er mykje bra tilbod til ungdom i Valdres, så eg kjedar meg aldri. Men den store hobbyen min er å spele langeleik, noko som er ein lang familietradisjon. Eg har vore med på landskappleiken sidan 2013, og skal i år spele i seniorklassa for fyrste gong. Det skal bli artig å prøve seg mot dei aller beste her til lands! Elles høyrer eg på all slags musikk, og synest det er artig å klunke litt på pianoet somtid. Dessutan er eg oppteken av miljøet, og er bevisst på å ikkje bruke meir ressursar enn nødvendig. Sidan 2015 har eg hatt sumarjobb ved Valdres Folkemuseum. Der trivst eg godt, og gler meg til å ta fatt på ein ny sesong. Arbeidsoppgåvene er mangsidige, og det å formidle sin eigen kultur gjer at eg sjølv også blir meir rotfesta, og får ei betre forståing for det unike i Valdres. Eg har også gått Fjellstafetten i Øystre Slidre kvart år sidan 2005. For det beste med Valdres er naturen, og det er ikkje mykje som kan måle seg med ein ski- eller fjelltur i denne naturperla vi bur i! (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

Anne Ingunn Grønhaug, Brunbakklia, Hedalen, fødd 1972

Det vart tent ein gneist i meg då eg jobba eitt år som assistent på Fagerli leirskule utanfor Geilo rett etter millenniumskiftet, og eg fekk lyst til å satse på dette i yrkeslivet. Så etter å ha teke grunnfag i pedagogikk og jobba som skiinstruktør på Skeikampen, flytte eg heim, og fekk ei stilling på Vassfaret leirskule. Det er om lag 1000 elevar frå 6. og 7. klasse som er innom hjå oss i løpet av året. Vi har fokus på uteaktivitetar, der mellom anna fjellturar, bading, ski- og snøholeturar, samt overnatting i lavvo, står på menyen. Undervegs fortel vi segner, forteljingar og krigshistorie knytt til plassane vi dreg på tur til, der Berte Skrukkefyllhaugen, Mikkjel Fønhus og Edvard Elsrud naturlegvis blir mykje sitert. Vi har også litt teoretisk undervising om plantar, dyr og natur, som ungane også får sjå i praksis når vi er ute på tur. Eg meiner at vekesopphaldet hjå oss er viktig for elevane, fordi dei veks på dei erfaringane dei haustar. Mange av dei har ikkje overnatta borte før, og det å vere vekk frå heimen desse dagane, gjev ei kjensle av meistring. Dessutan blir elevane kjende med kvarandre på ein annan måte, og samhaldet blir styrka. Utanom jobben er friluftsliv, fotball og reising nokre av interessene mine. Eg følgjer naturlegvis med no når det er fotball-VM, og det er Brasil som er favorittlaget. Når det gjeld reising, held eg meg unna turistmagnetane, og søkjer meg til meir «fjerne» strok. Eg likar å oppleve noko nytt og autentisk, og ynskjer å sjå det kvardagslege mennesket, og få oppleve den lokale kulturen og maten. Av dei meir særeigne rettane eg har smakt, var då eg fekk servert marsvin i Andesfjella. Og det var no ikkje så ille! (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

© 2025 Avisa Valdres

Utviklet av Ormstad MultimediaOpp ↑