Handarbeidet har vore med meg så å seie heile livet, og vi hadde undervisning i handarbeid såvel på framhaldsskulen som på husmorskulen. Eg synest det er gjevande å skapa noko, og likar å sysle med handarbeid når eg til dømes ser på tv. For det fell ikkje for meg å sitje heilt uverksam, utan å ha noko å gjere på.
Mykje av det eg lagar gjev eg bort til slekt og vener, men eg har òg laga små barneklede i ull som eg har gjeve bort til prematuravdelingar ved sjukehus. Ved ambulansetenesta har dei fått det som blir kalla besøksvener av meg. Dette er små dokker som dei brukar i møte med born.
Andre ting sel eg. Denne ugleputa har eg nok laga 40 stykke av, og den seinare tida har farmenlua vore veldig populær, så den er det fleire som har tinga på.
Av yrke er eg hjelpepleiar ved DPS i Aurdal. Her brukar vi handarbeid aktivt som ein del av behandlinga. Mange av pasientane slit med vonde tankar, anten dei lir av eit traume, har angst eller andre utfordringar. Då er det godt for dei å få tankane over på noko anna, og det å konsentrere seg om handarbeid, har synt seg å vere særs vellukka. For dei erfaringane vi har hausta, har vist at handarbeidet kan bidra til at folk kan få det betre, og det synest eg er utruleg flott!
(Tekst og foto: Arne Martin Bøe)
