Tag

Kunstig koma

Hallgeir Opdal, Tyinkrysset, fødd 1957

Det året eg kom til verda, innvigde foreldra mine Tyinkrysset fjellstove. Vi budde her, så vi levde saman med gjestene, vart kjent med mange fine folk, og vart rike på opplevingar. Det var ei fin tid! Sjølv overtok eg drifta etter militærtenesta på slutten av 1970-talet, og dreiv for fullt fram til eg fekk hjarteinfarkt i 2004. Då rådde legen meg til å trappe ned, sidan hjarteproblem, stress og det å vere på jobb heile tida, kanskje ikkje er den heldigaste kombinasjonen! Tre år etter hjarteinfarktet, var eg, kona mi og dei to borna våre ute og køyrde bil ein dag. Kona mi hadde då vore plaga med hovudsmerter ei tid, men undersøkingane ho var gjennom, viste ingen teikn på at noko var gale. Brått vart ho veldig kvalm og fekk intense hovudsmerter, så vi stoppa bilen. Men då ho gjekk ut fall ho om, og vart liggjande midt i vegen. Det vart rekvirert luftambulanse, og på sjukehuset fekk vi beskjed om at ho truleg ikkje ville overleve. Men etter lang tid i kunstig koma vakna ho opp, etter det som viste seg å ha vore ein massiv hjernebløding. Det var ei vanskeleg tid for oss alle, både den store uvissa vi levde i medan ho låg i koma, og etterpå, for heile livet vårt vart snudd opp-ned etter at ho vart sitjande i rullestol, og trong hjelp til det meste. Eg skjønte at eg ikkje kunne drive fjellstova lenger, så eg leigde ut drifta, og er no leiar i Fram Reinlag. Vi har 3000 vinterfôra rein som har beite frå Eidsbugarden til Spåtind, og eg må seie eg kjenner meg privilegert som får ta del i så mange store naturopplevingar saman med desse flotte dyra. Det er eit eventyr! Ei anna endring som følgje av sjukdomane, var at eg fekk eit anna fokus. Eg lærte at pengar ikkje er det viktigaste i livet, men at det som betyr mest og som verkeleg er av verdi, er dei menneska vi har i liva våre. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

© 2024 Avisa Valdres

Utviklet av Ormstad MultimediaOpp ↑