Tag

Landsskyttarstemnet

Vegar Storsveen, Graneisbygdé, Etnedal, fødd 1975

Etter to år på elektro og vel to år som lærling, var det ikkje råd å få jobb som energimontør, så eg jobba som avløysar fram til eg vart kalla ut i militæret. Etter militæret jobba eg litt med monteringsarbeid utanfor distriktet, men eg treivst ikkje, og byrja som avløysar att. Men endeleg fekk eg eit vikariat hjå VOKKS i år 2000, og vart fast tilsett då vikariatet gjekk ut. Eg likar ikkje å ha mykje folk tett på, så eg flytte frå Bruflat for å få litt meir luft rundt meg, og kjøpte meg gard i 2010. Sidan eg hadde små born då, ville eg ikkje byrje med dyr med ein gong, så det var fyrst i 2017 det vart dyr på garden. Her er no fôringsdyr – nokre oksar og eit par kviger – og eg har planar om å kjøpe fire kviger til. Med jobb, gard og borna Ingvild på 11 år og tvillingane Amund og Magnus på ni, blir det ikkje til at eg sit mykje i ro. Gutane sparkar fotball og går på ski, og dottera mi driv med cheerleading på Leira. Ho skal forresten til NM i slutten av mars, og det gler ho seg sjølvsagt til! Dessutan køyrer vi alle slalåm, så det blir ein del bilkøyring til og frå. Vi har også vore med på landsskyttarstemnet nokre år, og eg og borna vart med som tilskodarar mest for det sosiale. For det er eit godt skyttarmiljø i Etnedal, og mange som tek turen til landsskyttarstemnet kvart år, og som ligg i same området på campingplassen. Etter kvart vart eg med og skaut sjølv, og fekk i fjor 239 poeng i klasse 1. Og det er vel ikkje så verst, sidan eg ikkje skyt anna enn når eg er på landsskyttarstemnet? Framover har eg mål om å få nokre fleire dyr, utvide fjøset og få i hevd att all jorda. Og sidan eg har hjelpsame foreldre i nærleiken, og det er eit godt naboskap i bygda der alle stiller opp for kvarandre, og eg heller ikkje kvir meg for å ta i eit tak sjølv, har eg god von om at planane blir realiserte. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

Ole Edvard Gulsrud, Begna, fødd 1998

På fritida er det skyting, jakt og fiske som er dei store hobbyane mine. Når det gjeld skyting, har eg vore med som deltakar på landsskyttarstemnet sidan eg var 11 år. Det har vorte finaleskyting fleire gonger, og eg har også fått medalje. For konkurranseinstinktet er det ikkje noko å seie på! Når hausten kjem, er det elgjakt som gjeld. Eg er med på jaktlaget til far min, og i fjor haust skaut eg min fyrste elg, noko som var ei stor oppleving! Sidan eg har vakse opp med elva Begna som næraste nabo, har eg ikkje reint få fisketurar bak meg, sumar som vinter. Det har naturleg nok vorte mest fisking i Begna, men eg likar også godt å reise opp på åsen for å fiske. Vi har hytte i Hedalen, og eg kan ikkje tenkje meg noko betre enn når eg tidleg ein fin sumarmorgon dreg ut til Buvassfaret eller Øyvassfaret for å fiske. Då har eg heile dagen heilt for meg sjølv, og alt eg høyrer rundt meg er naturens eigne lydar. Det er ikkje mykje som kjem opp mot det! Eg må likevel vedgå at eg ikkje er så begeistra for å ete fisk, men fiskepinnar går greitt! I fjor haust fekk eg fagbrev som tømrar. Læretida er på to år, og eg var så heldig å få lærlingplass hjå Valdresbygg, der eg også fekk fast jobb etterpå. Den største jobben eg har vore med på var bygginga av NAUS, og akkurat no held vi på å setje opp ein tomannsbustad på Heggenes. Når vi er ferdige der, skal vi til med bygginga av Øystre Slidre helsetun. Det er langt frå den sørlegaste delen av Begnadalen til Øystre Slidre, så eg leiger ein stad i Rogne for å unngå all køyringa. Men eg reiser stort sett heimatt kvar helg, for å slappe av saman med familien. Og foreldra mine synest nok at det kan bli vel mykje avslapping, for eg synest det er godt å sove ut når helga kjem! (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

Gjermund Granum, Graneisbygdé, Etnedal, fødd 1970

Her på garden har vi 30 mjølkekyr, og ca 60 dyr med smått og stort. Vi driv no å legg planar for bygging av nytt fjøs, med mjølkerobot og delvis automatisert fôring. Dette vil føre til ein meir fleksibel kvardag, både for oss og for sonen vår, som er interessert i å ta over drifta. Kostnaden vil bli på om lag åtte millionar kroner. For ti år sidan byrja vi planlegginga av ein isfabrikk i samarbeid med Gamlestølen, vi lånte pengar, og sette i gang under namnet Gardsis frå Valdres. Vi hadde tilgang til om lag 1200 oppskrifter, og hadde 12–13 av desse i sortimentet vårt. Men vi utvikla eit par eigne smakar også, mellom anna ein is med cognac og ein med kaffi, som vart veldig populære. Desse vart utvikla i samarbeid med høvesvis Braastad og kaffihuset Solberg & Hansen, der kaffi-isen fekk sylv under NM for lokalforedling av mjølkeprodukt. Isane slo godt an, men sidan issesongen er om sumaren – då det er mest å gjere på garden – og vi også hadde starta opp med å lage pultost, vart det for mykje å gjere. Derfor selte vi oss ut, og lét Gamlestølen ta over alt. Når det gjeld pultosten, følgjer vi same oppskrifta som både mor mi og bestemor mi har brukt i fleire titals år. I fjor selte vi vel 600 kg pultost, men etterspurnaden er stor, og vi har som mål å doble produksjonen i år. Elles har vi nokre tomter i Bakkebygda, rett før Gamlestølen, der vi byggjer prisgunstige ferdighytter for sal. Hyttesalet har finansiert investeringane i samband med oppstarten av pultostproduksjonen, og vil vere med å finansiere bygginga av nytt fjøs. Eg har også drive med skyting, og var med på så å seie alle landsskyttarstemna frå 1985 til 2011. Dette var stort sett det vi hadde av ferie kvart år. Men når sonen vår tek over garden, blir det vel ei rå med litt meir fri. (Tekst og foto: Arne Martin Bøe)

© 2025 Avisa Valdres

Utviklet av Ormstad MultimediaOpp ↑